Artikler publisert i digi

Håkon Styri har siden høsten 2000 skrevet kommentarer for nettavisen digi. Det følgende er en fullstendig oversikt over disse artiklene.

Hjemmesider med bein å gå på: Når mobiltelefonen din får egen hjemmeside kan du strø et spor av digitale smuler der du går.
(12. september, 2003)
Verst når det gjelder: Vær ditt eget svake punkt. Klyp deg hardt i armen, men det er neppe den opplevelsen du frykter mest. Det er noe helt annet om det er andre som klyper for deg.
(23. juni, 2003)
Ikke alltid så smart med smartkort: De færreste har PC-er med smartkortleser. Derfor burde ErgoGroup og Posten heller valgt USB-plugger for sine nye ID-kort.
(11. juni, 2003)
Sikkerhet? Ikke snakk: Nylig formante IKT-Norge om at det er nødvendig med et nasjonalt sikkerhetsløft, fulgt av en oppfordring om å kjøpe virusbeskyttelse. Hjelper det noe da?
(30. april, 2003)
Helse i hver dott: Sosial- og helsedirektoratet slår fast at ingen av de norske helsenettsteder de sjekket oppfyller EUs kvalitetskrav. Hvorfor er jeg ikke overrasket?
(16. april, 2003)
Ordets pris: Alt kan selges, men selv enkle produkter kan gi en omfattende forretningsmodell.
(14. mars, 2003)
Møtt veggen? Finn en dør: Det positive med at at mobiloperatørene opprettholder høye priser på SMS er at det stimulerer til utvikling av nye tjenester.
(26. februar, 2003)
Dingsesinker og kontrollfriker: Kulturkollisjonen mellom mobilbrukere og ikke-brukere blir stadig tydeligere, noe som er et sikkert tegn på at denne teknologien er blitt en del av livet vårt.
(20. februar, 2003)
Ikke peiling?: Debattsystemet til digi.no gikk varmt etter at avisen skrev om peiling av danske TV-pirater. La oss skru opp temperaturen ytterligere — sånn for sikkerhets skyld…
(31. januar, 2003)
Gnirut-testen: Endelig får du svaret på hvorfor så mange dataprogram har irriterende dårlig brukergrensesnitt. Det er programmets måte å finne ut om brukeren virkelig er et menneske.
(16. januar, 2003)
Strøtanker på en glatt dag: Når man står i drosjekø i 10-20 kuldegrader er det kjekt å tenke på noe annet enn hvor surt og kaldt det er, men kulda inspirerer likevel til å tenke på slike påfunn som batteridrevne biler...
(9. januar, 2003)
Åpne kort med Open Source: Åpen kildekode er ikke nødvendigvis det samme som gratis programvare. Likevel er det det store fordeler med å spille med åpne kort.
(20. desember, 2002)
Telenor på villspor?: Telenor vil ha store endringer i den norske delen av Internettet, og det er på høy tid med endringer. Dette er et viktig veivalg, men som den dominerende aktøren er det fare for at det er Telenor som velger for oss alle. Da er det fornuftig å stille noen spørsmål.
(29. november, 2002)
Skjønnheten og mobildyret: Om ikke denne tjenesten blir stor så kan den i det minste bli veldig plagsom.
(15. november, 2002)
Årets dårligste forretningsidé: Dårlige forretnings- idéer kan med fordel forbigås i stillhet, men innimellom kan det være greit å lære av andres feil.
(8. november, 2002)
Dingsenes herre: Du synes det kanskje er litt tidlig å nevne julen, men skal du handle julegaver på nettet er det lurt å få unna bestillingene før lille juleaften. Særlig dersom du ønsker å legge noen riktige snadderdingser under treet.
(4. november, 2002)
Fingerspitzengefühl: Vis meg fingeren, og jeg skal si deg hvem du er.
(21. oktober, 2002)
Hvorfor ikke prøve et nesten-hjemmekontor?: Skal vi føle oss hjemme på kontoret, og hvordan føles det å ha kontoret hjemme? Kanskje er det beste en mellomting?
(27. september, 2002)
Alltid Aldri Reklame: Digital kringkasting åpner for kanaler som er så smale at du skal være ensporet til grensen av galskap dersom du følger en av dem hele tiden.
(16. september, 2002)
Lys i fiberen?: Et faktum om fiber er at mesteparten av den kapasiteten som bygget ut i verden står ubrukt.
(26. august, 2002)
Papirløst papir: Papir er et fantastisk materiale, og så effektivt som informasjonsbærer at begrep som det papirløse kontor fremdeles virker nokså utopisk. Det er ikke nok med elektronisk informasjon, vi må erstatte flere av papirets egenskaper. Det papirløse papir er et paradoks, men vi er kommet ganske langt på veien til elektronisk papir.
(19. august, 2002)
Amerikaner har patent på utstående ører: Overdrivelser i avisoverskrifter er et så gammelt grep at om noen burde ha krav på vern så er det leserne. Likevel, illustrasjonen til denne kommentaren er hentet fra et amerikansk patent. I den grad denne kommentaren handler om ører er det snakk om verdien til patenter.
(25. juli, 2002)
Hvordan skal nettet prises?: Telenor har allerede signalisert at man vurderer å endre sin ADSL-prising, og flere operatører tenker i de samme baner. Men hvem skaper egentlig verdiene på nettet? Hvor mye skal Internett koste, og hvem bør inntektene fordeles på?
(14. juni, 2002)
KPNQwest og litt vill vest: Noen ganger kommer det pressemeldinger hvor jeg må fundere på hva det egentlig var avsender mente.
(7. juni, 2002)
Bredbåndsprising: Telenor har luftet noen tanker om å endre prismodellen for bruk av internettet. Det får progressive teknologibrukere og en forhenværende eKoordinator til å reagere som konservative sinker.
(8. mai, 2002)
Sex og webdesign: Vincent Flanders har begått en ny bok og kan blant annet fortelle at webdesign ikke er som sex. Det kommer neppe som noen overraskelse.
(3. mai, 2002)
Mellomledd på pengejakt: Det er kjekt å ha pekere til nettstedet sitt fra søketjenester, men verdien av slike pekere blir først stor dersom disse pekerne er blant de første i søkeresultatene. Det høres enkelt ut, men dessverre er det ikke alltid at det er så lurt likevel.
(26. april, 2002)
Sikkerhet gjør meg usikker: IT-sikkerhet er et ord som gjør meg litt usikker. Det er et ord som lett fører til fatale misforståelser.
(16. april, 2002)
Om 9. april og e-beredskap: Forrige uke skrev mediene om et elektronisk 9. april, men allerede 8. april kom bankene med en ufrivillig oppfordring til å tenke nøye gjennom hva som ligger i slike begrep.
(9. april, 2002)
Blogg til lyst?: Denne vinteren har blogger fått så mye oppmerksomhet at enkelte trendsynsere mener at nå går blogging av moten. De av oss som fokuserer på nytteverdi framfor hva som er trendy tar ikke dét så tungt.
(2. april, 2002)
E-biz eller e-amatør?: Har du fulgt med i de siste ukene har du sikkert lest at vi bruker 136 timer i året på datarot og at 20 prosent av IT-budsjettet er bortkastet. Artiklene har forskjellig synsvinkel, men egentlig dreier det seg om de samme problemene. Feilinvesteringer og feilprioriteringer.
(22. mars, 2002)
Neste Generasjon P2P: De fleste kjenner begrepet peer-to-peer fra fildelingsprogram, men begrepet er langt mer enn det. Egentlig er Internettet et P2P-nett, mens det kan være mer fornuftig å kalle fildelingsprogram som Gnutella for P2P-applikasjoner.
(8. mars, 2002)
Hva er rett edderkopplønn?: For et par uker siden gikk Fast Search & Transfers tjeneste med betalt robotindeksering av sider ut av betatest. Da er det på tide å se hva edderkoppen gir tilbake for det vi betaler.
(7. mars, 2002)
Sex, drugs and SMS: Til daglig leser jeg ikke Vårt Land. Men på stamkafeen klarte jeg ikke å la være. Overskriften ble for fristende.
(22. februar, 2002)
Myter om musikk: Det er stor fokus på piratkopiering av musikk. Piratene får skylden for nedgangen i platesalget og æren for å øke salget av bredbånd. Er verden så enkel?
(13. februar, 2002)
Den store bredbåndsbløffen: Boom ble bom for Bredbåndsfabrikken. I Sverige er Telia og Bredbandsbolaget enige om at bredbånd selges for billig. I Norge har vi nesten de prisene Telia drømmer om, men kundene klager over dårlig service. Hvordan står det egentlig til med markedet?
(1. februar, 2002)
Paradigmeskifte for innholdsbetaling i 2002: At kommersielle virksomheter ønsker seg inntekter er ikke noen nyhet, men 2002 vil nok langt flere i nettbransjen forsøke å la brukerne betale direkte framfor at annonsører eller investorer skal betale for tjenestene. Dette blir et paradigmeskifte for denne bransjen.
(8. januar, 2002)
Digitale bakkenett og annen kronglete kringkasting: Det er litt underlig å følge diskusjonen om innføring av digital kringkasting i Norge. Naturlig nok skal vi ha et allment, landsdekkende tilbud. Det bemerkelsesverdige er at det tilsynelatende er et politisk mål å etablere en til de grader ensartet aksessteknologi i vårt langstrakte land.
(21. desember, 2001)
Mobil vitaminsprøyte: For noen få år siden var et av de hete temaene i mobilbransjen virtuelle operatører. Flere tekniske løsninger var mulige, og enda flere forretningsmodeller ble klekket ut. Det store spørsmålet var hva myndighetene ville tillate, og svaret var noe i retning av "minst mulig".
(17. desember, 2001)
Bølgedalens lyse side: Det er sjelden så galt at det ikke er godt for noe, og bølgedalen i nettøkonomien har også sine lyspunkter. Nettselskapet som en gang skygget for utsikten din i kyberlandskapet er kanskje gått overende.
(12. desember, 2001)
Det er størrelsen det kommer an på: Det er ikke noe poeng å komme først, ut over den gleden man selv får ut av denslags. Poenget er å være den første til å utnytte kommersielle muligheter. For å klare det er det størrelsen og evnen til å manøvrere som er kritiske faktorer.
(27. november, 2001)
Hvordan Microsoft gikk i sin egen musefelle: I versjon 5 av Internet Explorer la Microsoft til en funksjon hvor brukere automatisk ble sendt til søketjenesten i nettstedet MSN dersom de brukte adresselinjen til å skrive inn et domenenavn som ikke eksisterte. Nyttig for dem som ville brukt en søkemotor for å finne fram, bortkastet tid for andre. Utrolig lønnsomt for Microsoft som tvinger brukere til sin søkemotor. I tidligere versjoner var det mulig å velge søkemøtor, nå er det valget borte.
(8. november, 2001)
Historieløst om hackere: Microsofts Scott Culp oppfordrer sikkerhetsfolk om å vise ansvar når man informerer om de sikkerhetshull og svakheter man finner. Det er bra. Men å kalle dagens praksis for "informasjonsanarki" er både dumt og historieløst, kommenterer Håkon Styri.
(24. oktober, 2001)
Forbrukerombudet har et poeng: Det tar litt tid å gjøre seg opp en mening om et annonseformat i en nettavis man sjelden leser, men etter flere dagers selvpålagt lesing av Nettavisens forside har jeg i tillegg til å bekrefte at jeg ikke er i denne avisens målgruppe i det minste fått en mening om annonseformatet. Den er at Forbrukerombudet har et poeng.
(11. oktober, 2001)
Nye toner på WWW: World Wide Webs utrolige suksess kan i stor grad forklares med at teknologien har vært gratis. Nå lyder det imidlertid nye toner via verdensveven.
(8. oktober, 2001)
B2B-portaler vil dominere: Teknisk er det ingenting i veien med direkte handel mellom bedrifter, og mye av kommunikasjonen knyttet til B2B vil gå direkte mellom partene og ikke via mellommenn. Dette betyr ikke at B2B-portaler vil ha en uvesentlig rolle i det elektroniske næringsliv. Handel er langt mer enn en teknisk problemstilling.
(2. oktober, 2001)
IE6.0 - Pretty Poor Privacy: Microsoft Internet Explorer 6.0 har kommet i endelig versjon, i allefall på engelsk, og de som har lastet den ned og leser dette har antagelig fått en advarsel mot nettsidene i digi.nos spalter. Reklamen snakker om bedre personvern. Jeg er nå ikke så helt sikker på det.
(25. september, 2001)
Det skal være litt vanskelig å bli kjent på nett: Søkemotordebatten
24. september 2001
Statlig bredbåndssalat: Norsk Telecom har kartlagt det norske bredbåndsmarkedet. Det er en rapport som det er verd å lese. Konklusjonen er grei nok: Regjeringens målsetting om at alle skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal få bredbånd, vil ikke bli nådd med dagens innsats.
(17. august, 2001)
Om smarte skurker, sikkerhet og sårbarhet: I dag er meget kraftige verktøy for å sikre informasjon allment tilgjengelige. Likevel har vi aldri vært så sårbare for informasjonssamfunnets trusler som nå.
(8. august, 2001)
Lisensfinansiert nettinnhold?: Å selge innhold til nettbrukere kan virke like håpløst som å selge kjøleskap på sydpolen. Ikke helt lett, men på ingen måte umulig. Likevel er det kanskje litt optimistisk å vente at alle pingvinene vil kjøpe. Lar de seg overbevise om at vanlig is er helt ute i år?
(26. juli, 2001)
Søkte inntekter: Stadig flere søkemotorer og nettkataloger ønsker å få betalt for oppføringer i databasene. Nylig var det Fast Search & Transfer som endret forretningsmodellen sin. Tidligere har slike endringer skapt debatt. Er modellen blitt stueren nå?
(24. juli, 2001)
Nettmedienes klamme hender: Informasjon på Internett kan endres raskt og tilpasses den enkelte bruker. Det er lettere sagt enn gjort, men det blir stadig lettere å gjøre det. Det som har fått liten oppmerksomhet er programleverandørenes muligheter til å påvirke og endre informasjonen som presenteres for brukerne. Dette bør være informasjonsleverandørenes mareritt.
(13. juni, 2001)
Blir Internettet smalere?: Internettet oppfattes av mange som et demokratisk, nesten anarkistisk, medium hvor det er billig å publisere sine ytringer eller etablere seg med næringsvirksomhet. Men en ny undersøkelse fra Jupiter Media Matrix bør være et solid varsku om at kampen om brukernes oppmerksomhet blir langt tøffere.
(6. juni, 2001)
...og nå: T-handel: Etter boomen for e-handel er vi blitt litt mer jordnære. Vi er ikke helt sikre på hva m-handel vil bli. Hva er da t-handel, på engelsk t-commerce? Når kommer det og hvor stort blir det?
(1. juni, 2001)
Brun Brother: Det er et jevnt tilsig av kreative forretningsidéer innen e-handel, og nå og da er det relativt oppsiktsvekkende ting som flyter forbi. Dagens idé er en kombinasjon av Big Brother og forfengelighetsindustrien, og moralen er at man kan få mye gratis dersom man er villig til å betale prisen. Bill. mrk. "Ikke lyssky".
(9. mai, 2001)
Den splitter nye økonomien: Det skal ikke mye fantasi til å forstå at et navn som "den nye" på et fenomen har begrenset holdbarhet. Når betegnelsen brukes i lengre tid kan det tyde på at man ikke har forstått problemet. Når man stadig omtaler "det nye" noe så kan det også være en måte å fortelle lesere og lyttere at dette forstår de antagelig ikke. Uansett, bruken av ordet får god hjelp av medienes evige begeistring for ordet "ny".
(17. april, 2001)
Mikrosukk: I dag har så godt som alle som har et forhold til IT en mening om Microsoft. Min er preget av en viss irritasjon over at denne virksomheten til stadighet har problemer med å følge standarder. Om årsaken er arroganse eller slurv får andre mene noe om, det vesentlige er at på felter hvor det skal være et samspill mellom forskjellige aktører vil det som regel føre til problemer. Internettet er et av disse feltene.
(2. februar, 2001)
Tro på e-nissen?: De første rapportene om fjorårets e-jul er forlengst kommet og varierer fra avdempede «bra» til intetsigende «som ventet». Detaljene er likevel interessante.
(3. januar, 2001)
En navnesak: Jakten på domenenavn har vært de siste årenes gullrush. De tidligste sikret seg gullkorn som lå åpent i dagen. Senere har det vært en konstant jakt på de skjulte skatter, kapring av andres varemerker og mange tvister om hvem som har rett til hva. Noen store beløp har skiftet eier, og andre lærte at det er ikke gull alt det som glimter.
(25. oktober, 2000 )

Teksten som beskriver den enkelte artikkel er artikkelens ingress.