Dette dokumentet er et utkast og er dermed ufullstendig og kan inneholde en og annen feil

Emile (Emil) Berliner

20. mai, 1851 - 3. august, 1929

Emil Berliner ble født i Hannover, Tyskland, som den fjerde av en søskenflokk på tretten. Han avsluttet sin skolegang da han var 14 år og måtte ta arbeid for å bidra til familiens økonomi.

Berliners far hadde en venn som hadde emigrert til USA, og i 1869 tilbød han Berliner arbeid i Washington. Berliner var jøde og under de rådende politiske forhold var hans muligheter begrenset i Hannover. I 1870 var familien i stand til å betale båtreisen til New York. Etter at han kom til USA endret han sitt fornavn til Emile.

På denne tiden var det en turbulent økonomi i USA og han forlot i en periode Washington og arbeidet som selger, kunstner og tysklærer i New York og Milwaukee. På fritiden lærte han seg å spille piano og violin.

Etter hvert returnerte han til Washington og fikk muligheten til å studere fysikkfag, og særlig elektrisitet, på deltid ved Cooper Institute. Med denne bakgrunnen fikk Berliner arbeid som assistent for Dr. Constantine Fahlbergs kjemiske laboratorium. På fritiden eksperimenterte Berliner med lyd og elektrisitet.

Berliner laget en mikrofon hvor han utnyttet membranens variasjon til skape en gradvis varierende motstand i en elektrisk kontakt. Inspirasjonen skal han ha fått ved at han observerte at en telegrafnøkkkel virket bedre dersom man trykket hardt enn når man trykket løst.

I begynnelsen av april 1877 hadde Berliner laget en mikrofon som virker tilfredsstillende og den 4. april søkte han om caveat. Patensøknaden ble levert 4 juni 1877, men patentet ble ikke gitt før 17. november 1891. Edison leverte nemlig søknad om caveat på en lignende mikrofon 27. april 1877 og leverte sin patentsøknad 27. juli samme år.

I september 1878 kjøpte Bell Telephone Company rettighetene til Berliners mikrofon og tilbød ham en godt lønnet stilling. Han forbedret mikrofonen i samarbeid med en annen mikrofon-oppfinner, Francis Blake, og bidro på denne måten til at Bell konne komnkurrere teknisk med mikrofonen Edison utviklet for Western Union.

Berliner utviklet senere den flate grammofonplaten som var i bruk fram til den digitale kompaktplaten overtok markedet.

Dette dokumentet er et utkast og er dermed ufullstendig og kan inneholde en og annen feil