| |
Våren 1872 underviste Bell bl.a. på Clarke School for the Deaf i Boston. Her ble han etter kort tid kjent med skolens president, Gardiner Greene Hubbard. Hans datter Mabel hadde blitt døv 10 år tidligere, som følge av skarlagensfeber da hun var 5 år.
Hubbard var jurist og tilhørte Bostons øvre sosiale lag. Han involverte seg i flere forskjellige prosjekter, både kommersielle og de mer sosiale. Et av de mest omfattende var et forsøk på å danne et halvstatlig telegrafverk som en del av postverket. På slutten av 1860-tallet arbeidet han for å få vedtatt en lov, U.S. Postal Telegraph Bill, som i dagligtale fikk navnet Hubbard-loven. En viktig del av Hubbards forslag gikk ut på å gjøre det billigere å sende telegrammer. Han var derfor relativt populær blant folk flest og en bitter fiende av telegrafselskapet Western Union før han møtte Bell.
Hubbard og Bell ble etter hvert nære venner, og når Bell åpnet sin egen skole for døve fortsetter vennskapet. Hubbard viste stor interesse for Bells idéer om telegrafiske oppfinnelser og med bakgrunn i sin egen interesse for telegrafi ble han en mentor for Bell. Bell viste stor interesse for Hubbards datter som han etter hvert fikk som privat elev.
Det er vanskelig å si noe hvilke motiver Hubbard hadde med å støtte Bell. Var det en ren investering, eller ønsket han en viss kontroll med Bells patent for å utnytte dette til å fremme Hubbard-loven?
Etter hvert som Bells arbeid med telegrafiske oppfinnelser gikk framover var det begrenset i hvor stor grad Hubbard kunne bidra økonomisk til Bells arbeid, men hans bidrag med forretningsplaner og kontakter var vesentlige.
Et eksempel på Hubbards kontakter er at han i 1976, med bakgrunn i sin kjennskap til postverket, ble oppnevnt til leder for en komité som skulle studere transporten av post i USA. I forbindelse med dette vervet reiste han rundt i hele USA i tiden etter at Bell har fått sitt første patent.
Da Bell byttet advokat for å håndtere patentsaker i begynnelsen av 1875 var det advokatfirmaet til Anthony Pollok og Marcellus Bailey som overtok. Pollok var Hubbards advokat i Washington og en av hans allierte fra arbeidet med Hubbard-loven. I februar 1875 danner Bell et formelt partnerskap med Hubbard og en annen av Bells venner, Thomas Sanders.
I oktober 1873 flyttet Bell fra Boston til Salem. Her fikk han kost og losji i bytte for å lære 5 år gamle George Sanders, sønnesønn av husets eier, å snakke. George Sanders var født døv. Bell fikk også en del av huset som laboratorium slik at han kunne arbeide med flertonetelegrafen.
Georges far var Thomas Sanders som var en relativt holden fabrikant av lærvarer. Han ble også interessert i Bells oppfinnelser og er den som er i stand til å gi Bell økonomisk støtte.
Bell har med andre ord knyttet til seg to investorer som til som gir ham økonomisk og juridisk støtte, og et betydelig kontaktnett. Etter at partnerskapet ble formalisert søkte Bell raskt om sin første patent, 25. februar 1875.
Høsten 1875 var Bell kommet såpass langt i sitt arbeid at han startet på et utkast til en ny patentsøknad, en søknad som ble levert til patentkontoret 14. februar, 1876. Samtidig startet han å undersøke muligheten for å få tatt ut patenter også i andre land, særlig i Storbritannia. Han forsøkte, uten hell, å få etablert de nødvendige kontakter med venner i England.
Den han fikk kontakt med var en canadisk venn av familien, George Brown. Han var født i Skottland, hadde studert jus i Edinburgh og var redaktør i avisen Toronto Globe. Han var også politiker og var blitt senator i 1873. Sammen med sin bror, Gordon, vurderte han forslaget fra Bell i noen måneder før de skrev en kontrakt i slutten av desember, 1875. Brødrene Brown skulle bekoste den britiske patentprosessen og eventuelle utgifter til rettssaker for å forsvare patentene. For dette fikk de retten til 50 prosent av lisensinntektene fra de utenlandske patentene. I tillegg skulle Brown betale et mindre månedlig beløp til Bell i en startfase som bidrag til å dekke utgifter til laboratorium.
26. januar, 1876, skulle George Brown seile til England, og 25. januar møtte han Bell, Hubbard og Pollok for å gjennomgå de siste detaljene og få de nødvendige dokumentene for å søke om et britisk patent.
For å tilfredsstille patentlovene skulle Brown sende Bell et telegram til Bell når alt var klart til å levere patentsøknaden i England. Pollok tok med seg den amerikanske patentsøknaden til Washington for å være klar til å levere søknaden i det øyeblikk han fikk klarsignal fra Bell.
Da den amerikanske patentsøknaden ble levert til patentkontoret 14. februar, 1876, var det uten at Bell hadde gitt ordre om dette og det hadde heller ikke kommet noen beskjed fra Brown. I stedet var det Bell som kontaktet Brown, som tolket dette som et avtalebrudd.
George Brown ble skutt av en av sine ansatte i 1880. En konsekvens av dette var at han ikke kunne vitne i senere rettssaker for å kaste lys over eventuelle forskjeller mellom patentsøknaden han tok med til England og den søknaden som ble levert inn i USA 14. februar, 1876.
Oppdatert 2002-04-08,
© Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.