Oppfinnelser og vitenskap

Oppfinnere leter etter nye og gode løsninger på problemer.

I en del tilfeller finner oppfinnere løsninger uten at de har full forståelse av de vitenskapelige prinsippene som gjør at løsningen virker. Det betyr ikke at de ikke kan patentere oppfinnelsen. For å få et patent må man beskrive hvordan en oppfinnelse virker, men ikke nødvendigvis hvorfor.

Det er selvsagt viktig å skaffe seg kunnskap om hvorfor en oppfinnelse virker. Det gjør det mulig å forbedre løsningen og gir større sannsynlignet for at oppfinneren kan beskrive oppfinnelsen på en måte som gir den best mulig vern. Likevel, mange oppfinnere har dårlig tid når de gjør sine oppfinnelser. Det viktigste for dem er at ikke andre kommer før dem til patentkontoret med patentsøknad på samme oppfinnelse, eller publiserer løsningen og på den måten ødelegger mulighetene til å patentere oppfinnelsen.

Det finnes også eksempler på oppfinnere som kan ha klart f.eks. å konstruere et apparat som virket, men ikke har vært i stand til å beskrive hvordan det virket. Da er det antagelig en bedre beskrivelse å si at de har oppdaget at de har laget et apparat som virker, men før de finner ut hvordan de skal lage flere apparater som virker er det ingen oppfinnelse.

Det er godt mulig at den tyske oppfinneren Johann Philipp Reis kan ha laget telefonapparater som virket, men han klarte i så fall ikke å komme fram til den riktige beskrivelsen av hvordan de virket. Beskrivelsen han kom fram til var veldig nær en som faktisk vile virket, men han kom kun nær og ikke ikke helt fram til målet.

Vitenskapsmannen eller -kvinnen må gå lengre enn enn oppfinneren. Målet er å beskrive hvorfor en oppfinnelse virker. Det betyr ikke at vitenskapen ikke kan gå veien om oppfinnelser. Det er en god framgangsmåte å beskrive hvordan noe virker før man skal si hvorfor det virker.