| |
7. januar, 1834 - 24. januar, 1874
Reis ble født i Gelnhausen, Tyskland. Han var selvlært innen matematikk og naturvitenskap I 1859 giftet han seg og flyttet til Friedrichsdorf hvor han arbedet som lærer på en privatskole fram til sin død i 1874.
I 1852 begynte Reis å arbeide med å konstruere et «kunstig øre». Han kom fra enkle kår og måtte bruke det han hadde til rådighet, de første mikrofonmodellene var visstnok laget av en ølkanne med et pølseskinn som membran.
Han plukker etter hvert opp Bourseuls idéer, og i 1860 har han etter mange forsøk laget et apparat for elektrisk overføring av lyd som virker over en avstand på rundt 100 meter. Selv om Reis beskrev virkemåten med ord som tilsvarte Bourseuls var hans konstruksjon såpass avvikende at den kan ha virket bedre.
I 1861 presenterte Reis sin modell for fysikkforeningen i Frankfurt, og en tysk bedrift produserte rundt 50 apparater i 1863. Apparatet var noe ustabilt, noen fungerte bra og andre heller dårlig. Noen av apparatene ble solgt til utlandet. Telefonen til Reis var kjent i USA. Dr. Van der Weyde hadde den med til New York i 1868, og apparatet vakte såpass oppsikt at professor Joseph Henry kjøpte inn ett til Smithsonian Institution.
Reis kalte apparatet for en telefon.
Bourseuls idé var i prinsippet å koble en bryter til en membran slik at den skrudde strømmen av og på i takt med membranens vibrasjoner. Dette er et lite egnet prinsipp til å overføre tale, men vokallyder og ikke minst toner vil kunne overføres.
Unøyaktig konstruksjon eller innstilling av mikrofonen til Reis kunne medføre at Bourseuls av/på-krets i mikrofonen til en viss grad var erstattet med en kobling hvor motstanden i kretsen varierte med bevegelsene. Dette var et teknikk som etter hvert ble kalt loose contact på engelsk.
De flotteste utgavene av Reis' mikrofon hadde kontakter av platina og fungerte nok dårligst, men ble det brukt dårligere metall og metall som oksyderte er det mulig at disse ville fungere noe bedre og publikum kunne kanskje kjenne igjen enkelte ord.
Enkelte eksperimenterte også med Reis' apparat og i en bok av Le Compte du Moncel som ble utgitt i USA i 1879 fortelles det om en Mr. Yates fra Dublin som i 1865 plasserte en dråpe vann mellom platinakontaktene på en av Reis' mikrofoner og på den måten modifiserte den slik at den overførte tale.
Dette kan forklare at noen av Reis' apparater virket bedre enn andre, men Reis oppdaget aldri prinsippet med variabel motstand. Funksjonen til mikrofonen ble alltid beskrevet som en elektrisk av/på-krets.
Oppdatert 2002-01-18,
© Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.