| |
Det er flere teorier om utviklingen som ledet fram til noh. Det er sparsomt med fakta om de forskjellige typene forestillinger som eksisterte i Japan i århundrene før noh fikk sin faste form. De viktigste formene som må ha påvirket utviklingen av noh er dengaku, en dansefest i landsbyene som feirer innhøstingen av ris, sangaku og saragaku, livlig landsbyunderholdning med bruk av mime, akrobatikk og klovner som utviklet seg og etter hvert ble brukt ved buddhistiske tempelfester.
Den viktigste utviklingen av noh begynte med skuespilleren, instruktøren og forfatteren Kan-ami Kiotsugu (1333-1384) og hans sønn Zeami Motokiyo (1363?-1443). Kan-ami og Zeami kom under beskyttelse av Shogun Ashiakaga Yoshimitsu og de fikk høy status ved hoffet. Av de omkring 240 spillene i noh-repertoaret regnes Zeami som forfatter av rundt 100. Han skrev også flere avhandlinger som definerte nohs konvensjoner og mål. Avhandlingene om noh var en hemmelig tradisjon i århundrer.
Repertoaret i noh er hovedsakelig et produkt av det fjortende, femtende og sekstende århundret.
Alle skuespillerne i noh er menn og de er delt inn i tre grupper som har hver sine skoler: Shite, waki og kyogen.
Shite er førsteskuespilleren, og det er kun en shite i et spill. Den shite som opptrer i andre akt av et spill kalles nochi-shite. Som oftest er det bare shite som bærer maske. Forestillingen står og faller på framføringen til shite. Scenearbeiderne og koret kommer også fra shite-skolen. I tillegg finnes det underordnede rolletyper, tsure og tomo, som spilles av skuespillere fra denne skolen. Disse bærer kun maske når de spiller kvinnelige roller. Til sist kommer ko-kata som kun spilles av barn.
Waki er andreskuespilleren og bare underordnet shite. Waki skal aldri overstråle shites framføring, men i noen spill har han en viktig funksjon og kan innlede en scene. Waki kan ha én eller flere underordnede skuespillere som kalles waki-tsure. Waki og waki-tsure bruker aldri masker.
Kyogen-skuespillerne har to funksjoner i noh. Først og fremst framfører de kyogen komediespill mellom to noh-spill. I tillegg kan kyogen-skuespillere ha mindre roller som våpendragere og tjenere i noh-spill, men den vanligste funksjonen er å oppsummere handlingen i ai, ausen mellom første og andre akt. Disse kalles gjerne ai-kyogen eller bare ai. Kyogen bruker noen ganger maske, både som ai-kyogen og i komediespill. Kyogen-skuespillerne er lett å kjenne igjen fordi de bruker gule sokker, shite og waki bruker hvite.
Hovedscenen i noh, en kvadratisk plattform med et tempellignende tak, vitner om at noh opprinnelig ble framført i friluft. Scenen er avledet fra paviljongen ved japanske helligdommer og kagura-paviljongen fra gammel japansk arkitektur. Den er nøye utformet etter faste regler. Plattformen, butai, er ca 1 meter høy og under scenegulvet er det gjerne plassert store kar for å gi bedre resonans. Gulvet er polert for at skuespillerne skal gli over flaten iført sokker. Taket er båret av fire stolper. Musikerne har plass på en bakscene, ato-za. Der har også to scenearbeidere plass. Koret sitter på en sidescene, waki-za, på høyre side. Fra scenen går det en bro, hashi-gakari, til omkledningsrommet. kagami no ma, på venstre side. På høyre side er det en mindre inngang. I forkant av scenen er det en trapp, shirasu hashigo, som ikke brukes under forestillingen. Rundt scenen og langs broen er det en rand av småstein som er nøye formet med rive. Langs broen er det plassert tre furutrær.
Bruken av scenen er strengt foreskrevet og gir ikke rom for improvisasjon. Stolpene har fått navn etter sine funksjoner. Stolpen bak til venstre heter shitebashira., shites stolpe, og er det stedet shite kommer inn på scenen. Stolpen foran til venstre heter metsukebashira og har til funksjon å rettlede shite som har et begrenset synsfelt på grunn av masken. Stolpen bak til høyre heter fuebashira, fløytestolpe, og fløytisten sitter nær denne stolpen. Stolpen foran til høyre heter wakibashira, wakis stolpe, og er stedet waki gjerne sitter. Selve scenen er delt inn i ni kvadrater som har hvert sitt navn.
Den eneste faste dekorasjonen er matsubame, en knudrete japansk furu som er malt på bakveggen. For noen representerer dette det berømte treet ved Kasuga-helligdommen hvor tradisjonen sier at helligdommens gud danset i form av en gammel mann. For andre er dette et minne fra den gang noh ble framført i friluft.
©1997, Håkon Styri
Teksten er skrevet for Ultima 97 dagsprogram for tirsdag 7. oktober.
Se også en forhåndsomtale fra Ultima
Magasin 1997.