|
Denne artikkelen handler om bruk av egne fotografier på nett. I denne sammenhengen er egne fotografier bilder du har tatt selv.
Bruk av bilder på nett har økende aktualitet. Det blir stadig flere som bruker digitale kamera som gjør det både billig og lett å legge ut sine egne fotografier på nettet. Mobiltelefoner med kamera gjør det mulig å legge ut bilder på verdensveven umiddelbart etter at de er tatt. Det er skrevet mer om bakgrunn og forutsetninger på en egen side.
Det er tre tema som er sentrale når det gjelder publisering av fotografier på Internettet:
Formålet med denne korte artikkelen er å sette fokus på forhold som personvern, opphavsrett og etikk med hensyn til bruk av fotografier du selv har tatt når de legges ut på personlige hjemmesider, elektroniske dagbøker og diskusjonsforum.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv, det er bl.a. nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjon. I Norge har vi flere lovbestemmelser som skal sikre at personopplysninger blir forsvarlig behandlet og som skal gi privatlivets fred et visst vern. I tillegg til personopplysningsloven finnes det bestemmelser i andre lover, bl.a. straffelovens §390 som verner privatlivets fred.
EF-domstolen har høsten 2003 behandlet en sak som dreier seg om å legge ut personopplysninger på hjemmesider. Datatilsynet har lagt ut informasjon om denne saken. Dommen gjør det klart at også private hjemmesider omfattes av EUs personverndirektiv. Dermed må også de som publiserer private hjemmesider i Norge forholde seg til personopplysningsloven.
Når en person kan identifiseres fra et bilde er bildet en personopplysning. Det kan ha negative konsekvenser å publisere slike bilder på Internettet. Det er mange som ikke ønsker en slik publisering. Som en følge av avgjørelsen i EF-domstolen har Datatilsynet publisert en veiledning om bilder på Internett.
Vi har også regler for kameraovervåkning. Datatilsynet har publisert en artikkel om privat kameraovervåkning og en veileder om kameraovervåkning generelt.
Når du har tatt et fotografi selv har du rettigheter til dette bildet som opphavsmann, men det betyr ikke at du uten videre har rett til å gjøre hva du vil med bildet. Det avhenger bl.a. av hva du har tatt bilde av. Har du tatt et fotografi av andres kunstverk må du forholde deg til at dette kan være opphavsrettslig beskyttet materiale hvor det er andre enn deg som er rettighetshavere. Det vil begrense hva du kan bruke fotografiet til.
Dersom du har avbildet en annen person så må du være oppmerksom på at du i de fleste tilfeller ikke kan publisere dette bildet uten samtykke av personen du har tatt bilde av. Har du tatt bilde av mindreårige trenger du også samtykke fra deres foresatte.
Åndsverklovens §§ 23, 24 og 45c.
Nettstedet Clara har informasjon opphavsrett og klarering.
Vær oppmerksom på at et samtykke i forbindelse med publisering av portretter skal være frivillig, uttrykkelig og informert. Det er derfor ikke nok at den du tar bilde av ikke protesterer.
Vær også oppmerksom på at når det gjelder mindreårige personer trenger du også samtykke fra foresatte. Datatilsynet har publisert en nyttig artikkel om å legge ut informasjon om mindreårige på Internettet.
Lover gir ingen garanti for at våre handlinger er rettferdige eller moralsk riktige. Etikk er læren om de normer og verdier som ligger til grunn for å skille mellom rett og galt, godt og ondt. Når du publiserer et bilde skal du ikke bare vurdere om det er lovlig å publisere det, men om det er riktig å gjøre det.
For å vurdere om det er riktig å publisere et bilde må du i tillegg til å vurdere selve bildet reflektere over spørsmål som hvorfor du publiserer bildet, i hvilken sammenheng det skal stå og hvilke konsekvenser det vil ha for mennesker som er avbildet at bildet publiseres. På dagens Internett er det også nødvendig å reflektere mulig misbruk av bildet.
Lovverket gi en viss beskyttelse av personopplysninger og privatlivets fred, men det er likevel mange bilder som kan lovlig kan publiseres uten at det dermed er riktig å publisere dem.
Vær særlig oppmerksom på hvilken situasjon personene du har fotografert er i. Er de i en pinlig eller nedverdigende situasjon bør du vise hensyn til dette. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er komisk og morsomt og hva som er sårende og nedverdigende. Husk at bilder kan ramme som et våpen.
Om personer du har fotografert er medtatte, syke eller døende så er også dette forhold som skal veie tungt i vurderingen om det er riktig å publisere bildet. Du skal også vise særlig hensyn dersom du har fotografert psykisk utviklingshemmede personer.
Fotografier som er manipulert krever også særlig vurdering. Bildemanipulasjon kan selvsagt brukes på flere måter. Det er et nyttig verktøy for å anonymisere bilder, det kan være et kunstnerisk uttrykk og det kan brukes til å vise situasjoner som aldri har forekommet. Det er god skikk å merke bilder som har blitt manipulert dersom det er fare for at publikum kan oppfatte dem som fotografier av virkelige situasjoner. Selv om manipulerte bilder er merket så kan de selvsagt være av en slik art at det ikke er riktig å publisere dem.
Institutt for journalistikk har utgitt et hefte om presseetikk hvor et kapittel handler om bildebruk.
Oppdatert 2006-01-10, © Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.