Identitetstyveri

Du er utsatt for identitetstyveri er når én annen person tilegner seg personopplysninger som identifiserer deg og bruker disse opplysningene uten ditt samtykke å utgi seg som deg.

Identitetstyveri kan være at noen bruker dine identifikasjonspapirer uten tillatelse, bruker falske identifikasjonspapirer med ditt navn eller på annen måte utgir seg for å være deg.

Et eksempel kan være at noen blir tatt for å reise uten billett på tog, buss eller trikk og oppgir en annen persons navn og personalia til kontrolløren slik at krav om straffegebyr blir sendt til feil person.

I mange tilfeller derier det seg om bedrageri, dokumentforfalskning, tyveri eller andre ulovlige handlinger, men begrepet identitetstyveri har en videre definisjon. Motivet er ofte økonomisk vinning, for eksempel ved at å opprette en kredittkjøpskonto i offerets navn, men identitetstyveri kan også forekomme ved nettforfølgelse. Det vil si at noen bruker ditt navn for å forårsake ulemper og problemer for deg eller ganske enkelt for å skade deg.

Dagens rettssystem er basert på at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. I enkelte tilfeller vil identitetstyveri undergrave dette prinsipp, og offeret blir nødt til å bevise sin uskyld.

Identitetstyveri kan forekomme på Internettet ved at noen andre opptrer i ditt navn. Det vil selvsagt forekomme tilfeller hvor det er snakk om en navneforveksling og ikke et identitetstyveri. Det vil også være en gråsone hvor det er vanskelig å bevise at det dreier sehg om et forsettelig identitetstyveri og ikke en navneforveksling.

Internettet kan også spille en viktig rolle ved identitetstyveri ved at det brukes til å samle personopplysninger. Mange legger frivillig ut opplysninger om seg selv på web i form av hjemmesider, dagbøker og når de deltar i diskusjonsgrupper. Et eksempel på informasjon enkelte legger ut på nettet er slektsinformasjon. Slektsforskning er en populær hobby og kan bringe deg i kontakt med fjern og ukjent slekt. Dessverre kan slik informasjon også misbrukes ved identitetstyveri.

I tillegg er det ofte offentliggjort informasjon fra arbeidsgiver eller studiested, foreninger og medlemsorganisasjoner, forskjellige katalogtjenester og offentlige etater. Den mest omdiskuterte personopplysningen fra det offentlige som legges på nett i dag er skattelistene.

Det er med andre ord vanskelig å verne om privatlivet på Internettet.