|
En av de tingene som gjør verdensveven (WWW) nyttig er at det er lett å finne all slags informasjon. Ofte finner man for mye informasjon, og mye av det man finner er ganske unyttig. En stor ulempe med søketjenestene på Internettet er at det er like lett å søke etter personopplysninger som det er å søke etter generell kunnskap eller underholdning.
Hvor mye andre vet om deg avhenger i stor grad av dine egne handlinger. For å verne om sitt eget privatliv i en digital verden er det nødvendig med en viss kunnskap om konsekvensen av det man gjør og sier på nettet. Formålet med denne nettsiden er å gi et lite innblikk i problemstillingen.
En nyttig øvelse alle bør gjøre er å bruke søketjenester som All The Web og Google til å søke på sitt eget navn. Disse søketjenestene finner informasjon som er lagt ut på verdensveven. Legg merke til at med Google kan du også søke i innlegg på diskusjonsgrupper.
I tillegg til å søke etter ditt eget navn kan du også bruke e-postadressene dine som søkekriterium, også adresser du ikke bruker lengre. Husk at du også kan søke på navn i bildearkivet til Google. Her finner du nok både bilder av deg selv, bilder du har tatt og en del tilfeldige bilder som det kan være vanskelig å forstå hvorfor Google har knyttet til navnet ditt.
Informasjonen som du finner kan også alle andre finne, og siden all informasjonen hentes inn på elektronisk form er det lett å sette den sammen. Kombinerer man opplysningene er det kanskje mulig å finne enda mer personlig informasjon.
Ofte vil du finne informasjon som inneholder nettadresser som ikke lenger virker. Nettstedet kan være lagt ned, eller den aktuelle siden kan ha blitt slettet. Ikke vær for sikker på at informasjonen er borte.
Dersom du er med i organisasjoner som har nettsted med egen søkefunksjon så bør du også forsøke å finne informasjon om deg selv på disse sidene. Det samme gjelder nettstedet til arbeidsgiver, skole eller universitet.
For norske nettsider norske diskusjonsgrupper arbeider Nasjonalbiblioteket med et prosjekt som skal arkivere informasjon som er publisert på nett, men norsk lov setter grenser for tilgangen til disse arkivene. Privatpersoner vil ikke få adgang til å søke i den arkiverte informasjonen.
Det finnes et internasjonalt arkiv for nettsted som som kalles The Wayback Machine hvor et stort antall websider er arkivert over mange år. Arkivet er ikke komplett og arkiveringen verken skjedd hyppig eller regelmessig. Det er også begrensede søkemuligheter i arkivet, men dersom du har en nettadresse (URL) er det enkelt å gjøre et søk for å se om akkurat den sidene er arkivert og på hvilke tidspunkt den er blitt arkivert.
Det finnes en rekke kataloger som knytter en e-postadresse til navn eller navn og adresse. Et eksempel er telefonkatalogen.
Mange av virksomhetene som tilbyr e-postadresser har sine egne kataloger. Mange har registrert seg uten å sjekke hva slags informasjon som blir tilgjengelig i disse katalogene.
Et eksempel er e-postkatalogen til Telenor. For å søke i denne katalogen må du være Internett-kunde hos Telenor, men for alle som er kunder kan det være interessant å sjekke sin egen e-postadresse. Mange av adressene er knyttet til fullt navn, postnummer og sted.
Mange brukere ønsker selvsagt å være tilgjengelig i kataloger og vet at de står oppført i f.eks. telefonkatalogen med navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Det viktige er at du skal vite o det dersom du står oppført i kataloger. Det er uheldig om du gir fra det e-postadressen og tror den er anonym dersom det tar 10 sekunder å finne ut hvem du er og hvor du bor.
Informasjon som avdekkes gjennom ett søk kan brukes til å gjøre et nytt søk. På den måten kan man gjøre detektivarbeid og sette sammen bit for bit av et puslespill som er en annen persons privatliv.
Har noen funnet ut hva du heter og hvor du bor er det lett å finne ut mer. Skattelister legges på nett og skatteopplysningene forteller alder og kan gi en pekepinn om formue og inntekt.
Deltar du i et praterom (chat) kan du uten å vite det fortelle små detaljer som gjør at en annen person kan kombinere med hva det er mulig å søke etter. Det er viktig å være klar over at dette er noe alle kan utsettes for og at det er viktig å være klar over hva slags personlig informasjon man gir fra seg.
For noen er det helt i orden å være en offentlig person hvor andre vet hvem du er, hvor du bor, hvor gammel du er, hvor du arbeider og hvor mye du tjener. For mange andre er det helt uakseptabelt.
Datatilsynet har publisert en oppskrift om hva du kan gjøre dersom noen har opplysninger om deg på Internett som du ikke ønsker at vedkommende publisere og som du kanskje mener er krenkende.
Mange nettsted bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) for å holde følge med de enkelte brukerne. Dette kan være helt anonym og nøytral informasjon, og det kan være informasjon som bare lagres i de minuttene du faktisk er inne på nettstedet. Andre nettsted bruker informasjonskapsler for å forsøke å identifisere brukeren, med andre ord registrerer disse nettstedene personopplysninger.
Mange ganger er det brukeren selv som gir fra seg informasjonen som en selvstendig handling, f.eks. ved å fylle inn et registreringsskjema. Problemet brukeren ikke alltid vet hva som skjer med disse opplysningene i ettertid.
Andre ganger avgir brukeren opplysninger uten å vite om det selv. Dette en innsamling av opplysninger som bærer preg av snoking.
Det finnes forskjellige løsninger som kan gi brukere en større grad av beskyttelse enn slik datamaskinene kommer fra butikken. Dette kalles gjerne for personvernøkende tjenester (PØT).
Et enkelt gratis program som kan sjekke om en PC med Microsoft Windows har programvare som registrerer personopplysninger eller gir fra seg annen informasjon til utenforstående er Ad-aware fra Lavasoft. Dette programmet gir ingen fullstendig sjekk eller absolutt sikkerhet, men det er enkelt å bruke og er ganske nyttig for å fjerne informasjonskapsler som forskjellige nettsted legger igjen på maskinen din.
Oppdatert 2003-11-27, © Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.