|
Domenenavn er i dag den viktigste delen av ditt kjennemerke på Internettet. Formelt sett er det siste delen av det navnet du gir en maskin, men mange gir web-tjenesten sin domenenavnet. Et eksempel på et domenenavn er cnn.com og dette er også navnet du når websidene til CNN på. Domenenavnet til digme er digme.no, men digmes nettsted har fått navnet www.digme.no. Et domenenavn har bare én eier, men det finnes domenenavn som ligner på hverandre. Mitt firma har eneretten til å bruke domenenavnene digme.no og digme.com, men finnes andre domenenavn som digme.as og digme.org.
Det siste leddet i et domenenavn kalles for toppdomenet og endelser med to bokstaver er kjennetegnet for hvilket land domenet er registrert i. Navn som ender på .no er registrert i Norge, navn som ender på .nu er registrert på øya Niuve. Om navnet er registrert på Niuve betyr ikke at det står noen maskiner på Niuve, de kan stå hvor som helst i verden. Domenenavn som har tre eller fire bokstaver i endelsen hører i dag til en gruppe som har internasjonal bruk. Denne typen domenenavn kalles på engelsk for generic top level domains (gTLD).
For vanlig bruk er det bare fem internasjonale toppdomener tilgjengelig, .com, .net, .org, .biz og .info. Det vil bli opprettet flere gTLD og det er organisasjonen ICANN som administrerer det internasjonale regelverket for domenenavn. I utgangspunktet har tvister om gTLD blitt behandlet i amerikansk rett, men WIPO har opprettet et kontor om kan avgjøre tvister om domenenavn.
I Norge har domenenavn til nå blitt knyttet til navnet på virksomheter og organisasjoner. Det er NORID som tildeler retten til å bruke norske domenenavn og som kan opplyse om hvem som til en hver tid er tildelt retten til å bruke et norsk domenenavn.
Hva som er et godt navn avhenger av hva navnet skal brukes til, men det er et par enkle regler som er allmenngyldige. Navnet må kunne uttales. Alle domenenavn vil til en viss grad bli kommunisert muntlig, både mellom vanlige brukere og kanskje i radio eller fjernsyn. Navnet bør kunne uttales på de språk målgruppen for tjenesten bruker.
Mange mener at navnet heller ikke bør være for langt. Det er nok en fordel med korte navn, men det er viktigere at navnet er lett å huske enn at det er kort. Det er også meget stor rift om korte domenenavn, og de er som regel dyre i annenhåndsmarkedet.
Generiske betegnelser som gravid har blitt veldig populære. Det er egentlig litt rart ettersom slike navn ofte egner seg dårlig som varemerker og kan som regel ikke registreres som varemerke. Sammenligner vi navnet gravid med barnimagen vil det være ganske sannsynlig at det første tiltrekker seg en del trafikk selv uten markedsføring, men det andre navnet har større mulighet til å bygges opp som et sterkt varemerke.
Et varemerke er et kjennetegn som knyttes til et produkt eller en tjeneste. Varemerket oppnår beskyttelse på to måter: Ved at kjennetegnet innarbeides over tid og ved registrering. Om et kjennetegn er innarbeidet er en skjønnsvurdering. Registrering er en formell prosess, men ikke alle kjennetegn kan registreres.
Etter hvert som Internettet har fått allmenn utbredelse og tjenester på dette nettet har stor kommersiell verdi har retten til varemerker blitt brukt i tvister om retten til å bruke domenenavn. Dette er ingen perfekt løsning ettersom det samme varemerket kan være registrert av forskjellige eiere for bruk i forskjellige vare- og tjenestegrupper. Varemerker er også noe som registreres nasjonalt og det samme varemerket kan ha forskjellige eiere i forskjellige land.
Når man velger domenenavn er det en god idé å undersøke om dette kommer i konflikt med registrerte varemerker.
I Norge er det Patentstyret som behandler søknader om registrering av varemerker og som kan fortelle om et navn allerede er registrert som varemerke eller ikke. De svarer også på generelle spørsmål om varemerker og arrangerer kurs om emnet. For domenenavn i de generiske toppnivådomenene har man i utgangspunktet tatt stilling til amerikanske varemerkeregistreringer.
Det er også viktig å merke seg at varemerker bare er en del av det som kalles for kjennetegnsretten og selv om et kjennetegn ikke er registrert så kan det likevel være innarbeidet etter sedvane. Ettersom mange problemstillinger rundt varemerker og kjennetegn er juridiske bør man henvende seg til jurister for råd i slike saker.
Det har også dukket opp forskjellige tilbud om taksering av domenenavn. Noen av disse er nettbaserte tjenester som gjør en verdivurdering for rundt hundre kroner. Andre utfører slike vurderinger som tradisjonelle konsulentoppdrag. Det er vanskelig å vurdere nytten av forskjellige slike verdianslag, men verdien av domenenavn bør antagelig vurderes av noen som har erfaring i tilsvarende vurdering av varemerker generelt.
Det er viktig å huske på at det ofte er snakk om to forskjellige verdier. Det ene er hva et domenenavn er verd for din virksomhet i ditt marked. Den verdien er ikke nødvendigvis hva navnet kan være verd for en annen virksomhet i et annet marked, dvs den prisen man kan oppnå ved å selge domenenavnet.
Hva domenenavn som har vært i bruk tidligere angår er det verd å finne ut hva slags virksomhet som har vært knyttet til navnet. Har navnet blitt brukt til masseutsendelse av reklame, eller til å publisere voldsskildringer, pornografi eller lignende vil domenenavnet ofte være lagt inn i forskjellige svartelister som benyttes ved filtrering av innhold på Internettet. Dette kan selvsagt redusere verdien til navnet.
Oppdatert 2002-12-20, © Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.