|
Tilgjengelighet på verdensveven i denne sammenheng er hvor tilgjengelig informasjonen som er lagt ut er for forskjellige brukere. Først og fremst gjelder dette de forskjellige behov brukerne har på grunn av forskjellige former for funksjonshemming, men som en naturlig følge av at disse brukerne har behov for forskjellige typer terminalutstyr så er det også et spørsmål om å gjøre innhold i størst mulig grad uavhengig av programvare og terminaler.
Idéen som lå bak utviklingen av verdensveven var nettopp å gjøre informasjon lettere tilgjengelig for flere brukere. Dagens arbeid for å gjøre verdensveven lettere tilgjengelig for alle brukere er å forvalte grunntanken med verdensveven.
I den følgende framstilling brukes ordet funksjonshemming i sin videste betydning. Det omfatter også grupper som på ingen måte oppfattes som handikappede, for eksempel eldre mennesker som helt naturlig får redusert syn, hørsel og reaksjonsevne.
I de fleste land har mellom 10 og 20 prosent av befolkningen en eller flere former for varig eller midlertidig funksjonshemming. Ikke alle er til hinder for aksess på verdensveven.
Verdensveven er i stor grad et visuelt medium, vi med verdensveven tenker vi gjerne på begrep som skjermbaserte tjenester og skjermtekster.
Synshemming er en utfordring som gjelder mange flere enn blinde brukere. Det er også nødvendig å sikre at innholdet er tilgjengelig for svaksynte og forskjellige former for fargeblindhet.
Med brukergrensesnitt som også bruker lyd til å gi tilbakemelding til brukeren, og med en økende bruk av lyd og video på Internettet er det nødvendig å sikre at tjenester og informasjon er tilgjengelig for døve og tunghørte.
Noen brukere kan ikke bruke standard tastatur og pekeutstyr og trenger hjelpemidler til å navigere i et skjermbilde og skrive tekst og tall.
Både psykiske og nevrologiske tilstander kan gi enkelte brukere problemer med å forstå og navigere i komplekse strukturer. Det er også nødvendig å forholde seg til forskjellige former for lese- og skrivevansker. Enkelte brukere kan ha stor hjelp av grafiske illustrasjoner i tillegg til teksten.
Det er også mulig å tilpasse tjenester og informasjon for ord- og tallblinde brukere (dysleksi og dyskalkuli). Et eksempel er å legge til rette for at tekst og tall kan leses opp.
De løsninger som brukes for å gjøre innhold og tjenester mer tilgjengelig for alle brukere gjør det også lettere å tilpasse tjenester og innhold for nytt terminalutstyr. Over tid gir dette en betydelig effektiviseringsgevinst og gjør investeringer i elektroniske publiseringsløsninger mindre følsomme for ny teknologi som innføres og brukervaner som endrer seg.
Et eksempel er teknologi for å lese opp informasjonen. Dette er ikke bare nyttig for blinde eller dyslektikere, men kan ofte være hensiktsmessig for små mobile terminaler og for brukere i situasjoner hvor det er vanskelig eller umulig å lese. Eksempler på det siste kan være brukere som går, sykler eller for den saks skyld kjører bil. (I det siste tilfellet er det ikke nødvendigvis snakk om føreren av bilen. Passasjerer som blir bilsyke av å lese kan ha glede av denne typen tjenester.)
WWW-konsortiet (W3C) har en omfattende aktivitet som kalles Web Accessibility Initiative (WAI) og som arbeider for at verdensveven skal bli mer tilgjengelig for funksjonshemmede ved å utarbeide retningslinjer, utvikle og støtte utviklingen av teknologi og verktøy, og å utdanne og drive informasjonsarbeid.
En av arbeidsgruppene til WAI har til oppgave å vurdere alle protokoller og dataformater W3C utvikler med tanke på tilgjengelighet, og for å foreslå forbedringer til disse standardene.
En av de sentrale retningslinjene WAI har utarbeidet retningslinjer for hvordan innhold skal utformes på verdensveven: Web Content Accessibility Guidelines . Denne standarden har etablert tre nivåer for tilgjengelighet og utviklet en systematisk metodikk for å kontrollere hvilket nivå et nettsted tilfredsstiller.
Retningslinjene er oversatt til nynorsk.
Som en del av retningslinjene er det laget en 65-punkters sjekkliste som skal forenkle arbeidet med å kvalitetssikre nettsted. Organisasjonen Center for Applied Special Technology (CAST) har utviklet verktøyet Bobby som automatiserer en god del arbeidet med å gå gjennom sjekklisten. Den analyserer koden til nettstedet og finner enkelte mangler på egenhånd og peker ut hva som må sjekkes manuelt for å oppnå hvert av de tre tilgjengelighetsnivåene.
Retningslinjene deler opp tilgjengelighet som utfordringer på 14 forskjellige områder:
Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemning, Delta-senteret, har laget et nettsted om tilgjengelighet til Internett.
Statskonsult har laget nettstedet kvalitet på nett som gir kvalitetskriterier for offentlige (dvs statens) webtjenester.
Til Digmes tilbud om bistand til anskaffelse og utvikling av nettsted.
Oppdatert 2002-12-20, © Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.